HJEM / news / To dager i et Las Vegas Casino
images

To dager i et Las Vegas Casino

Du har kanskje lurt på hvordan det å tilbringe noen dager i et vaskekte casino i Las Vegas? Skribenten Edmund Vallance testet dette og her kan du lese en oversettelse av det han opplevde i casinobyen i Nevada-ørkenen!

Før vi går løs på teksten så vil vi bare si at det ikke er alle forunt å få oppleve denne byen, men er det egentlig så gjevt som man vil ha det til? Vallance understreker at et prosjekt som dette, altså å være i selve casinobygningen i 48 timer i strekk, ikke er for de med svakt hjerte. Han valgte nemlig å teste all-inclusive pakken til Rio Casino!

Vi fyrer løs!

Hvordan er det å tilbringe 48 timer i et casino i Las Vegas?

En oppsvulmet spyflue flyter i min Blue Sky Daiquiri og dens klissete vinger vrir seg i stille resignasjon. Jeg er den fluen.

Dette er min andre kveld på Rio All Suite Hotel and Casino i Las Vegas. Jeg har meldt meg opp til Rio Total Deal: et splitter nytt, all-inclusive mat- og drikketilbud (tilgjengelig til september 2017) som tilbyr et bortimot endeløst samlebånd med burgere, biffer og frityrstekte løk slidere – pluss opptil 12 alkoholenheter pr. dag pr. person. Etter 48 timer hos Rio har leveren min søkt om skilsmisse.

Dag 1 starter i hotellets resepsjon hvor jeg blir introdusert for et rosa armbånd, gratis billetter til nattklubben i toppetasjen (stengt mens jeg var der) og en drikkebong med 12 drinker. På min vei mot bassengbaren satser jeg på å tylle i meg 3-4 liter øl før lunsj. Hellet er dog ikke med meg: bartenderen informerer meg om at barene på utsiden av hotellet ikke er inkludert i dette tilbudet.

Lunsj og prøvekanin

Greit nok. Det er midt på dagen, så jeg tenker å ta meg en lunsj på en av de fire restaurantene som er inkludert i tilbudet. De som er tilgjengelig er følgende: Seafood Buffet, All-American Bar & Grille, Sports Deli og Hash-House-A-Go-Go. Problemet er at tilbudet tydeligvis er så ferskt at ingen i betjeningen på Rio synes å være klar over det. Når jeg viser frem min mat-og drikkebillett til Bob, bartenderen på All-American Bar & Grille, ser han bare uforstående på meg. En kjapp telefon til resepsjonen bekrefter hans verste frykt: jeg kan bestille hva som helst så lenge jeg holder meg innenfor den daglige matgrensen på $250 (2.000 norske kroner).

All American Bar and Grille Rio Casino

Her ble den første lunsjen og en god del drinker inntatt!

Og dermed er jeg i gang, akkurat slik som planlagt: en jumbo reke salat (16$), en New York Strip Steak ($33), hummer ($24) og en koma-fremkallende klosse med sjokoladekake ($10) – alt dette skylt ned med to megaglass med Pinot Grigio og en dugelig mengde Cabernet Sauvignon. Maten er ikke ille. Den er heller ikke spesielt god. Ikke overraskende, egentlig: dette er Rio og ikke Ritz. En lunsj til $90, kalkulerer jeg mellom oppgulpene mine, vil gi meg generøse $160 å bruke på kveldens middag.

Bob kommer sigende over med regningen: ‘Kortet viser bare de drinkene du har tatt’, flirer han nervøst i deg jeg super i meg mer Merlot. ‘Du er ikke forpliktet til å drikke alle 12.’

Det er mulig du har rett, Bob, men jeg akter i alle fall å forsøke. Det totale tilbudet krevet minimum to overnattinger og jeg er bestemt på at jeg skal være på casinoet gjennom hele oppholdet. Jeg tipper at Caesars Entertainment (eieren av Rio) bruker Rio-tilbudet som en test. Hvis det går bra tenker jeg at de vil bruke tilbudet også på noen av sine øvrige hoteller, som for eksempel Caesars Palace og The Flamingo. Vel, hvis dette er testen så er jeg en selvoppnevnt prøvekanin. Da setter vi i gang.

Ut på casinogulvet

Jeg legger All-American Bar and Grille bak meg og begir meg ut på casinogulvet på jakt etter et eventyr. Imidlertid er det vanskelig å komme over noe eventyr i denne svakt opplyste hulen. Jeg bruker mesterparten av ettermiddagen på Masguerade Bar med å forsøke å få i gang en samtale med de andre gjestene, som forøvrig virker fullstendig hypnotiserte av spilleautomatene som tilhører baren. I et tappert forsøk på å bli en del av moroa forer jeg en 20-dollarseddel i den sultne banditten. Deretter trykker jeg på en knapp og ser alle pengene fordampe.

Oppe i galleriet (tilgjengelig via en ødelagt rulletrapp) boltrer plastikk-keruber seg mens de overvåker Kiss minigolf-banen under. Jeg bruker en meningsløs time på å vandre mellom spillebordene. Jeg er elendig i roulette og ubrukelig i craps. Det er ingenting annet å gjøre enn å bli full.

Middag

Med selskap av reker, biff, hummer og iskrem glir drink nr. syv, åtte og ni enkelt nok ned. Nummer 10 og 11 er imidlertid psykologisk langt mer utfordrende. Klokken er bare 21.00 og jeg har mistet lysten til å leve. Celine Dion hjelper ikke på. Mens hun kakler ut gjennom gnålete høyttalerne ser jeg meg selv for meg om en time fra nå, med ansiktet ned i en dam av hummer-spy. I min vodkapåvirkede fantasi skriker croupieren, bartenderen ringer sikkerhetsvaktene mens jeg mumler refrenget til ‘All By Myself’ mens skummende bobler samler seg rundt neseborene mine.

Hvordan jeg kommer meg til sengs aner jeg ikke, men drømmene er livlige og blendene. Jeg husker bildet av casinoet som kretser under meg som Jabba The Hut sin Sarlacc Pit samtidig som det suger meg inn i dets tarmer for å bli gnagd på i endeløse millennier.

Neste dag – frokost og bakrus

Morgenen etter, rundt kl. 10.00, begir jeg meg til den eneste restauranten i tilbudspakken som serverer frokost: Hash-House-A-Go-Go. Dette er et ondskapsfullt og villedende navn ettersom det ikke er en eneste Hash-rett å se (hash er en rett av hakket kjøtt, poteter og urter som stekes). Narkotika (hashish) hadde muligens også vært velkomment – alt for å ta vekk de skarpe kantene av denne voldelige bakrusen.

Etter et fjell av chedder og en Bloody Mary sleper jeg med over Rios tepper mens jeg stirrer på en-armede banditter og identiske barer. Det minner meg om en episode av Twilight Zone som involverer en Vegas spilleautomat som på et eller annet vis endrer form til en morder-robot. Monsteret følger offeret sitt (en skikkelig og ordentlig fyr som selger forsikringer og som heter Franklin) uten nåde, før Frankling til slutt kaster seg selv ut av hotellvinduet.

Jeg møter min venn, spyfluen

Selv om selvmord unektelig høres fristende ut, omstendighetene sett under ett, så velger jeg å stikke innom All-American Bar and Grille. Her, under det orange lyset en eller annen gang etter solnedgang, møter jeg min venn spyfluen. Jeg lar den nyte sin Blue Sky Daiquiri og tar heisen til 20 etasje og hvor jeg prøver zip-linen. Etter to dager med med en tiltakende klaustrofobi føles det deilig å være på utsiden, i fritt fall gjennom Nevada-naten. Jeg forsøker å fokuserer hardt på de blinkende lysene på Las Vegas Strip, samtidig som jeg passer på å ikke slippe ut middagen min på de gode borgerne av Las Vegas som befinner seg omtrent 150 meter lenger ned. Senga er den eneste muligheten nå. Jobben min her er gjort.

Er det verdt det?

Prisen på tilbudet er på rundt $442 (3.700 kroner) for to personer for to netter. Det samme rommet uten avtalen vil koste omtrent $150 (1.250 kroner) for to personer for to netter – altså en forskjell på rundt $300 (2.500 kroner). Hvis du, som jeg, har en intensjon om å stappe i deg mat og drikke deg sanseløs, er det mulig du klarer å rettferdiggjøre prisen på tilbudet. Hvis du på den andre siden ser for deg å spise en salat og drikke en enslig martini er dette kanskje ikke tilbudet for deg.

Kilde: Independent.co.uk

Del