La tidlig til rette for betalinger på nett
Betaling på internett har ikke alltid vært like smidig som vi kjenner det i dag. Mens internett har vært i bruk i over 35 år, skulle det ta betydelig lengre tid før internett shopping begynte å ta av. Derfor var det ikke før godt inn på 2000-tallet at man virkelig begynte å se behov for gode betalingsløsninger på nett. Visa var relativt tidlig ute med å tilpasse seg, og i 2008 lanserte de sin egen plattform for betalinger på mobil. 6 år senere lanserte de Visa Checkout løsningen, en løsning som gjorde det betydelig lettere å betale på nett. Fortsatt er det løsningen som Visa støtter seg til den dag i dag.
Handler du i en nettbutikk eller skal betale noe på nett så er Visa ofte listet som en betalingsmetode. Enten man har et debet- eller kredittkort så er det forholdsvis lett å legge inn kortinformasjonen, og så lenge man skal betale for en vare så slipper man å vente på at betalingen skal gå gjennom. Kjøpet blir gjennomført der og da. Som regel slipper man også å betale gebyrer for å gjennomføre handelen, selv om det i økende grad finnes unntak.
Studie viser at Visa ikke er størst
Til tross for en ekstrem utbredelse globalt og med løsninger som også er tilpasset nettet, viser en studie gjennomført av Mercator Advisory Group at Visa ikke er den største nettbaserte betalingsmetoden. Studien som riktignok ble gjennomført blant amerikanske konsumenter viste at PayPal var størst med 24 %. Deretter fulgte Visa på andreplass med 13 %, etterfulgt av Amazon Pay (11 %) og Apple Pay (10 %). Selv om tallene kanskje ville hatt en annen fordeling i Norge, er det flere grunner til å tro at det også her til lands er andre metoder som er mer populære enn Visa:
- Visa opererer med gebyrer som er høyere enn mange andre metoder. Spesielt sammenlignet med elektroniske lommebøker. Noen nettsteder velger å dytte gebyrene over på kundene, som da gjerne avstår fra å bruke Visa når man blir gjort oppmerksom på kostnaden. Vi ser også at flere nettsteder velger å droppe Visa som metode
- At PayPal er størst i USA er et godt bevis på dette da de opererer gebyrfritt på betalinger. På samme måte har Vipps blitt en stor aktør i Norge. Både PayPal og Vipps kan riktignok kobles til et Visakort, så her er det nok også mørketall
- Visa har færre bruksområder enn for eksempel e-lommebøker som både kan brukes til inn- og utbetaling. E-lommebøkene har også lavere gebyrer, like god eller raskere transaksjonstid og kan kobles opp mot svært mange betalingsmetoder
Visa ikke lenger populært i netthandel
Et eksempel som understøtter hvorfor Visa sannsynlighet ikke er den mest populære betalingsmetoden i Norge kan vi finne fra pengespillbransjen. Det estimeres at over 100 000 nordmenn er aktive hos utenlandske pengespill. Dette gjør de helt lovlig, men uten velsignelse fra norske myndigheter. For noen år siden bestemte derfor myndighetene seg for å gjøre innstramninger, i håp om at færre ville velge å spille. Grepet var å gi norske banker forbud mot å utføre betalinger på vegne av utenlandske spillselskaper, og en av metodene som ble hardest rammet var Visa. Over natten måtte spillerne begynne å se seg om etter andre metoder.
Selv om det er gått mer enn to år siden forbudet ble innført er det fortsatt mange som har problemer med å gjøre direktebetalinger for pengespill med Visa. De fleste har derfor gått over til å benytte andre løsninger. Spesielt e-lommebøker har slått an, med metoder som MiFinity, MuchBetter, EZeeWallet, Astropay og EcoPayz som favoritter. Alle metodene kan kobles mot et Visakort, men også bankoverføring og kryptovaluta er mulig. Så Visa er på ingen måte ute av dansen, med det er ikke de som fører den lenger.
Mer info om Visa:
Hva er forskjellen på Visa og MasterCard? | Historien til Visa | Visa sponsing
Henrik har blant annet jobbet i Malta i flere casinoer, og har derfor enormt med erfaring. For å kunne dele dette spesialiserte seg i det nordmenn bruker mest, Google. Han er nå vår SEO-ansvarlige.
Nasjonalitet
Norsk
Bor i
Oslo
Universitet
New York University
Universitetsgrad
Global Business
Faktasjekket av Filipp Kashuro