Startskuddet gikk med Bank of America

Selv om Visa som merkenavn ikke ble introdusert før i 1976, heter det seg at historien deres startet i 1958. Dette var nemlig året hvor Bank of America lanserte deres BankAmericard, det første kredittkortet på markedet. Kanskje ikke tilfeldig at det skjedde akkurat dette året ettersom USA opplevde en stor brems i økonomien, også kalt Eisenhower resesjonen, hvor mer enn 5 millioner amerikanere ble sendt ut i arbeidsledighet. Slik kunne muligheten for å kjøpe på kreditt helt sikkert hjelpe mange i uføret. Det hører med til historien at til tross for resesjonen holdt inntektene i husholdningene seg stabile og økonomien akselererte raskt i årene etter.

Bank of America etablerte BankAmericard som et tilsvar til Master Charge, et annet kortselskap som etablerte seg i USA rundt den samme tiden. Dette var opprinnelsen til kortselskapet vi i dag kjenner som MasterCard. BankAmericard var i starten knyttet utelukkende til Bank of America, men i 1966 åpnet de kortene opp for andre banker og finans institusjoner i USA. I 1970 valgte Bank of Amerika å skille ut selskapet fra banken, da de formet et konsortium bestående av de ulike bankene som var knyttet til BankAmericard.

Visa navnet blir født i 1976

De første årene for BankAmericard var konsentrert rundt kredittkort for amerikanske forbrukere og butikker. Men i 1974 begynte de å ekspandere internasjonalt og introduserte året etter debetkort, altså kort knyttet direkte opp mot en bankkonto. Det mest signifikante i denne perioden oppstod i 1976, som var året hvor BankAmericard ble omdøpt til VISA. Som det nyformede konsortiumet selv sa den gangen var det et navn som kunne høres likt ut hvor som helst i verden. VISA navnet har siden blitt værende.

Helt siden Visa merkenavnet ble født har det vært et navn som har vært godt synlig blant folk, og som gradvis har fått en større innpass i våre daglige liv. VISA startet som sponser av de olympiske leker alleree i 1988, en arena de har blitt værende på siden. 2001 markerte året hvor de nådde 1 milliard utstedte kort, mens de i 2007 gikk på børs i en av de største børsnoteringene i historien. 2008 var året hvor de lanserte sin egen mobile plattform, mens 2014 var året hvor de revolusjonerte online betalinger.

Visa slik vi kjenner dem i dag

I dag er Visa et av verdens største selskaper og er blant annet inne på S&P 100 listen på New York børsen. De har passert 21 500 ansatte på verdensbasis og har hovedkontor i San Fransisco. Det er plattformen VisaNet som håndterer transaksjonene deres gjennom 4 datasentre; Ashburn i Virginia, Highlands Ranch i Colorado, London og Singapore. Disse sentrene kan håndtere 30 000 transaksjoner parallelt og er også sikret mot alt fra naturkatastrofer til datainnbrudd og terrorisme.

På verdensbasis er Visa i dag det største betalingskortet, anslått til en global markedsandel på 50 %. De er likevel nummer to på listen over de største selskapene, etter at China UnionPay passerte dem i 2015. Kanskje ikke så overraskende med tanke på Kina sin ekstreme vekst og at landet har en nesten like stor befolkning som Visa dekker i resten av verden.

Visa i europeisk perspektiv

I 2007 når Visa ble børsnotert som Visa Inc. ble hele den europeiske delen av selskapet frikoblet fra resten. Her opererte de som et frittstående selskap helt frem til 2016. Da ble de innlemmet som en del av Visa Inc i et oppkjøp verdsatt til over 23 milliarder dollar. I dag er det mer enn 3700 europeiske banker som benytter seg av Visa.

Ikke overraskende er Visa også godt etablert i Norge, hvor de i dag kan tilby kortløsninger gjennom banker og andre partnere som butikker og flyselskaper. Visa kort kan benyttes på tusenvis av betalingssteder både fysisk og på nett.

Mer info om Visa:

Hva er forskjellen på Visa og MasterCard? | Er Visa den mest brukte betalingsmetoden på nett? | Visa sponsing

henrik photo

Henrik Sandvik Næss

Henrik har blant annet jobbet i Malta i flere casinoer, og har derfor enormt med erfaring. For å kunne dele dette spesialiserte seg i det nordmenn bruker mest, Google. Han er nå vår SEO-ansvarlige....

Mer info om Henrik Sandvik Næss arrow