Volsunga

Introduksjon

Volsunga var en av de mer originale norrøne automatene jeg har vært borti. Den er dessverre ikke tilgjengelig lenger, men den fortjener fortsatt en omtale fordi Electric Elephant faktisk prøvde noe annet enn den vanlige oppskriften med Thor, hammer, lyn og en tilfeldig skjeggete viking. Her fikk jeg i stedet en mørk eventyrskog, skiftende månefaser og en spillskjerm som åpnet og lukket seg fra runde til runde. Det hele hadde en litt mystisk, nesten drømmeaktig stemning. Ikke akkurat Valhall med fullt ølkrus og øks over skulderen. Volsunga var roligere enn som så, men samtidig langt mer særpreget enn mange andre spilleautomater.

Spillmekanikk og funksjoner

Volsunga så i utgangspunktet ut som en stor 5×5-automat, men det var litt av en bløff. Deler av skjermen var nemlig skjult i mange av rundene, og månen over hjulene bestemte hvor mye jeg faktisk fikk spille med. Det gjorde grunnspillet langt mer interessant enn det først så ut.

Antall hjul og gevinstlinjer

• Antall hjul: 5
• Gevinstlinjer: Opptil 3 125 vinnerveier

Volsunga brukte vinnerveier i stedet for tradisjonelle gevinstlinjer. De tre midterste hjulene kunne være delvis skjult, så antallet aktive symboler og kombinasjoner varierte. Når hele 5×5-skjermen ble åpnet, økte potensialet til 3 125 vinnerveier. Enkelte runder lot dessuten kombinasjonene betale i begge retninger.

RTP (Return to Player) og volatilitet

• RTP: 97,16 %
• Volatilitet: Middels

RTP-en på 97,16 % var uvanlig høy og definitivt blant spillets sterkeste sider. Volatiliteten fremstod som middels, noe som ga en ganske behagelig rytme mellom mindre gevinster og større treff. Jeg opplevde derfor ikke Volsunga som noen saldo-kvern, selv om bonusfunksjonene kunne gi ganske markante utslag.

Bonuser og spesialfunksjoner

Det var månesystemet som gjorde Volsunga interessant. Et eget hjul over hovedspillet bestemte hvor åpen skjermen skulle være, men kunne også aktivere langt mer lukrative varianter. I tillegg kom gratisspinn og den røde månen, som etter min mening var den klart kuleste mekanismen i hele automaten.

Månefunksjonen

Over hjulene snurret det et eget månehjul i hver runde. Resultatet avgjorde hvor mange av symbolposisjonene i de tre midterste hjulene som ble åpnet. En tom himmel betydde at store deler av skjermen forble blokkert. Hvite måner åpnet flere posisjoner. Den blå månen åpnet hele 5×5-feltet og kunne samtidig gjøre gevinstene gyldige fra begge sider. Det var en enkel idé, men den fungerte. I stedet for at alle runder så identiske ut, satt jeg faktisk og håpet på å få mer av skjermen låst opp. Små gleder.

Blå måne

Den blå månen var et av de beste utfallene på månehjulet. Når den traff, ble hele spillskjermen åpnet og jeg fikk tilgang til maksimalt antall vinnerveier. I tillegg kunne gevinstene betale både fra venstre mot høyre og motsatt vei. Det gjorde en merkbar forskjell, særlig når flere av de høyt betalende symbolene havnet ute på kantene.

Rød måne

Den røde månen var der Volsunga virkelig viste personlighet. Når den dukket opp, forvandlet de tre Volsung-figurene seg til dyr: ørn, bjørn og ulv. Disse tre symbolene kunne deretter kombineres som om de var identiske. To ørner, en bjørn og to ulver kunne altså fungere som en femsymbolskombinasjon.

Scatters

Bonussymbolet viste snødekte fjell under en lysende måne. Tre slike symboler hvor som helst på skjermen utløste gratisspinn. Det var en vanlig scattermekanisme, men symbolet passet i det minste til temaet. Jeg tar gjerne fjell og måneskinn fremfor nok et gullskilt med «BONUS» skrevet i Comic Sans.

Gratisspinn

Tre scattersymboler utløste 6 gratisspinn. Under bonusen var hele skjermen åpnet, slik at alle 25 symbolposisjonene var tilgjengelige og det maksimale antallet vinnerveier kunne brukes. Gevinstene kunne samtidig oppstå i begge retninger.

Den røde månen var fortsatt aktiv, og det var nettopp kombinasjonen av full skjerm, toveis gevinster og dyresymbolene som gjorde gratisspinnene langt mer interessante enn antallet på seks skulle tilsi.

Spilltema og grafikk

Volsunga gikk heldigvis dypere inn i norrøn kultur enn «stor mann med øks». Electric Elephant hentet inspirasjon fra Volsungesagaen og lot hele automaten få et mørkere, mer mystisk uttrykk. Det gjorde at spillet skilte seg ut i en kategori som ellers fort blir ganske ensformig.

Tema og historie

Volsungesagaen stammer fra middelalderen og forteller om Volsung-ætten, som igjen knyttes til Odin og flere kjente motiver fra norrøn tradisjon. Automaten prøvde ikke å gjenfortelle sagaen scene for scene. Heldigvis. Da hadde vi vært her ennå.

I stedet tok Electric Elephant elementer fra fortellingen og brukte dem som stemningsbyggere: mørk skog, månefaser, Volsungs etterkommere og deres dyreformer. Resultatet var mer eventyr enn historietime, og det synes jeg fungerte langt bedre.

Hvordan temaet påvirker spillopplevelsen

Temaet var ikke bare pynt. Månen styrte selve spillskjermen, mens figurene fra sagaen var direkte knyttet til den røde månefunksjonen. Det gjorde at mekanikken og historien faktisk hang sammen.

Grafikk, animasjoner

Volsunga var ikke den mest påkostede automaten jeg har sett, men den hadde stil. Fargene var mørke og dempede, med blått, grønt og måneskinn som dominerende elementer. Bakgrunnen bestod av en tett eventyrskog, mens deler av hjulene ble dekket av steinaktige flater når månen skjulte symbolposisjonene.

Lydopplevelse

Lydbildet var mørkt og ganske lavmælt. Ingen vikingkor som brøler «SKÅL» hvert femte sekund, altså. Musikken lå mer som et stemningsspor i bakgrunnen og passet godt til skogen og månefasene. Når spesialfunksjonene ble aktivert, ble lydbildet tydeligere og ga litt mer dramatikk.

Spillopplevelse og brukervennlighet

Volsunga var litt annerledes enn en standard femhjulsautomat, men ikke komplisert. Jeg trengte noen runder for å forstå hvorfor halve skjermen plutselig var borte, men etter det ga månesystemet full mening. Det var faktisk nettopp variasjonen i brettet som holdt interessen min oppe.

Er det lett å komme i gang?

Ja. Selve grunnprinsippet var enkelt: velg innsats, start runden og se etter matchende symboler på sammenhengende hjul. Månefunksjonen krevde noen minutter ekstra, men jeg trengte ikke sitte med instruksjonsboken i fanget. Hvit måne åpnet mer. Blå måne åpnet alt. Rød måne gjorde Volsung-symbolene langt mer interessante.

Tilgjengelighet på mobil og desktop

Volsunga fungerte på både mobil og desktop, med et responsivt oppsett som tilpasset den store 5×5-skjermen etter tilgjengelig plass. Jeg syntes likevel spillet kom best til sin rett på en større skjerm. Når store deler av poenget er en spillskjerm som åpner og lukker seg, er det greit å faktisk se detaljene.

Hvem vil like Volsunga?

Jeg ville først og fremst anbefalt Volsunga til spillere som liker norrøne temaer, men er møkk lei av at alle slike automater skal handle om Thor, lyn og vikinger som ser ut som de har tilbrakt ti år på treningssenter.

Konklusjon

Volsunga var en overraskende original norrøn automat. Ikke perfekt, men den hadde i det minste en idé som var dens egen. Månesystemet var høydepunktet. Jeg likte å se brettet åpne seg gradvis, og den blå månen kunne gjøre en ordinær runde langt mer interessant. Den røde månen var enda bedre, fordi de tre dyreformene kunne kombineres og plutselig gjøre tilsynelatende rotete symbolplasseringer verdifulle. Gratisspinnene var litt korte, men fulle vinnerveier og toveis gevinster gjorde dem desto mer potente. Grafikken hadde atmosfære, lydbildet passet og temaet føltes faktisk norrønt uten at noen trengte å vifte med Mjølner. Dessverre er ikke Volsunga tilgjengelig lenger.