Hva er spilleavhengighet?

Omtrent en million norske innbyggere prøver seg på pengespill i løpet av året – det vil si hver femte person i Norge, noe som gjør oss til en av de mest spillende nasjonene i verden. Ja, vi har god råd her i landet, og folk flest opplever aldri trøbbel med å holde pengespillene i sjakk, men dessverre er det snakk om cirka 50.000 mennesker som har latt underholdningen gå altfor langt. Ja, nesten 1% av befolkningen lider av spilleavhengighet, eller er i faresonen for å utvikle denne lidelsen. Nettopp derfor er det avgjørende at du ikke bare tenker på deg selv og dine erfaringer, men også er bevisst på at noen i din omgangskrets muligens sliter med disse problemene.

Spilleavhengighet er kvalifisert som en mental sykdom, og omtales oftest som en lidelse – ikke en avhengighet. En person med denne lidelsen kan ikke stoppe den skadelige atferden sin, selv etter å ha innsett skadene som de påfører seg selv og sin familie. Det er viktig å huske at folk med spilleavhengighet gjerne vil oppleve forskjellige symptomer, som i sin tur kommer i en forskjellig grad av intensitet. Nedenfor vil vi fremheve noen av de vanligste typene spilleavhengighet;

Tvangsspilling

Når en person ikke kan kontrollere sine ønsker om å gamble.

  • Tvangsspillere vil fortsette spillingen uansett om de vinner eller taper, uavhengig av konsekvensene. Samtidig vil han/hun se etter muligheter til å satse videre, selv når de ikke har råd til tape mer. Dette er også kjent som patologisk gambling.

Overdreven spilling

Når en person viser symptomer fra tvangsspilling, men kun i visse perioder.

  • Ved overdreven spilling ser man tegn til kontroll i de fleste tilfeller – slike spillere kan leve i flere uker eller måneder uten å vise tegn til spilleavhengighet. Lidelsen vil derimot komme til syne så fort man begynner å spille, selv hvis dette er veldig sjeldent.

Problemspilling

Når en person ikke bedriver overdreven spilling, men fortsatt mister kontrollen over sin atferd.

  • Problemspillere vil vise tegn til atferd som går ut over deres vanlige liv – blant annet ved å lyve til sine nære og kjære om spillingen. Etter hvert vil en slik spiller forstå at han/hun ikke lenger klarer å stoppe seg selv fra å spille stadig oftere.

Spilleavhengighet: symptomer

I følge ekspertene der ute, kan tidsperioden fra de første symptomene til en tydelig, synlig spilleavhengighet variere fra kun 1 til hele 21 år. Før man i det hele tatt begynner å spille, er det snakk om 3 forskjellige faser;

  1. Innføringsfasen: når man først blir introdusert for pengespillene, ofte ved ung alder, og det som regel kun er snakk om en eksperimentering med innsatsene.
  2. Adopsjonsfasen: når man adopterer atferden og bestemmer seg for å fortsette med den aktuelle spillingen.
  3. Promoteringsfasen: når man har spilt i en stund, funnet en personlig forklaring for atferden og gjør spillingen til en fast aktivitet.
  4. Avhengighetsfasen: når man til slutt taper kontrollen over spillingen, til tross for at alt virket å være i orden.

Dersom spilleren lider av avhengighet, er symptomene ganske tydelige. Hvis du (eller noen du kjenner) har vist noen av følgende symptomer i løpet av det siste året, kan det være snakk om spilleavhengighet. Disse symptomene bør dog ikke overveies, dersom de er en følge av andre, separate, mentale lidelser.

  • Spilling med stadig høyere beløp for å oppleve samme adrenalinnivå.
  • Irritasjon eller rastløshet når man prøver å kutte ned eller stoppe spillingen.
  • Gjentatte mislykkede forsøk på å kontrollere, senke eller stoppe spillingen.
  • Stadige tanker om pengespill (minner fra rundene, planlegging av neste økt, osv.).
  • Lange spilløkter når man er lei seg, deprimert, engstelig eller har en skyldfølelse.
  • Jakt på tapene – spille videre i håp om å vinne tilbake pengene som man har tapt.
  • Spilling i all hemmelighet, på bekostning av sosiale forhold, jobb og døgnrytme.
  • Søke etter økonomisk hjelp for å dekke utgifter, som følge av spillingen.
  • Spilling alene, uten selskap av venner eller folk man spilte sammen med før.

Merk at denne listen ikke er nok for å bedømme om du faktisk har spilleavhengighet eller ikke. For å få en nøyaktig diagnose, er det viktig å ta kontakt med en profesjonell helsearbeidet, f.eks. en psykolog.

Utviklingen av spilleavhengighet

For å gi deg en tydelig oversikt rundt utviklingen av spilleavhengighet, har vi delt opp fasene i henhold til en profesjonell kvalifisering – de fleste veldedige organisasjonene bruker samme metoder.

  • Startfasen
    Her vil gevinstene og tapene bestemme om spilleren fortsetter å gamble. Hvis man taper hele tiden, er det høyst sannsynlig at spillingen vil opphøre. Dersom man vinner, men fortsetter å spille videre, går man til den såkalte vinnerfasen.
  • Vinnerfasen
    Her vil spilleren gamble med jevne mellomrom, men ventetiden mellom hver økt vil gradvis synke i takt med stadig hyppigere og større gevinster. Man får lyst til å vinne enda oftere, og sikter mot stadig høyere beløp. Gamblingen vil her bli til en viktig del av spillerens livsstil.
  • Tapsfasen
    Her vil spillerens selvbilde bli truet, når større perioder med etterfølgende tap dukker opp. Under tapsfasen vil han/hun prøve å skjule tapene, samt søke etter mer penger for å dekke utgiftene sine. Slik begynner spilleren å havne i gjeld, før man til slutt blir desperat.
  • Desperasjonsfasen
    Her vil spilleren flytte rundt på gjelden og dermed få en falsk følelse av trygghet – det virker som at man kan komme seg ut av enhver situasjon. Man fortsetter å spille, taper igjen, og må deretter håndtere den negative effekten av atferden sin: stor gjeld, tap av sosiale forhold, mulig arbeidstap og følgelig tap av inntekt, samt fysiske og psykologiske lidelser. Spillingen hjelper ikke lenger, derfor blir man stadig mer desperat og vil komme seg bort – enkelte vil her oppleve selvmordstanker. Mange vil også ty til kriminelle aktiviteter, eller havne på sykehus.

Forebyggingen av spilleavhengighet

Desperasjonsfasen tvinger spilleren til å ta det eneste riktige valget: oppsøke hjelp. I så fall er det snakk om tre steg i helbredelsesprosessen, som alle er like viktige.

  • Kritisk fase
    Dersom spilleren fortsatt har noenlunde kontroll på virkeligheten, vil han/hun oppsøke hjelp. Slik vil en rekke viktige steg gjennomføres for å fjerne problemene som har hopet seg opp.
  • Bedringsfasen
    Her vil man begynne å bygge opp livet sitt fra start – gjerne med en fast inntekt, mer tillit fra venner og familie, samt en tydelig, gradvis plan for fremtiden.
  • Vekstfasen
    Kommer man seg til denne fasen, har spilleren klart å starte et nytt liv, med stadig vekst i arbeidslivet og i det private, helt uten pengespill i bildet.

Hva fører til spilleavhengighet?

Ingen vet den nøyaktige grunnen til at visse mennesker utvikler spilleavhengighet, men flere faktorer spiller en viktig rolle i problemstillingen. Blant annet må man ta andre lidelser til betraktning, slik som mental helse og rusavhengighet, samt alderen når man begynte å spille, samt hvor store gevinster man har truffet underveis.

Biologiske faktorer

En av hovedgrunnene bak spilleavhengighet er av biologisk natur, og visse aspekter innen tvangsspilling ligner sterkt på andre typer avhengighet. Undersøkelser av hjerneaktivitet har påvist at pengespill kan utløse en neurologisk respons, ikke ulik den man ser når kokainavhengige får en dose av stoffet sitt. Mangel på noradrenalin (en kjemikalie som er relatert til stress under farlige situasjoner) og serotonin (relatert til lykke og velvære) har også blitt lenket til tvangsoppførsel. Enkelte undersøkelser hevder til og med at det finnes genetiske faktorer, altså at man kan være genetisk disponert til å tape kontrollen over sine impulser eller utvikle avhengighet.

Psykologiske faktorer

Måten man ser på gambling kan spille en indirekte rolle i utviklingen av avhengighet. Vi har advart våre kjære lesere mot såkalt «gamblers fallacy», som kan oversettes til «spillernes feiltolkning» – en type rasjonalisering av problematisk spilleratferd.

Denne feiltolkningen baserer seg på troen om at en rekke uavhengige begivenheter kan påvirke sannsynligheten av fremtidige utfall. Hvis vi ser på krone-eller-mynt som et eksempel, vil sjansen for at det neste myntkastet blir «krone» alltid være 50%, uansett hva som skjedde tidligere. Spillernes feiltolkning er dog slik at utfallene må jevne seg ut, altså at «mynt» dukke opp etter flere runder med «krone», for slik å gjøre opp for tidligere resultater. Slik vil tvangsspillerne motivere seg selv til å spille videre etter å ha tapt, med troen om at hellet vil snu. Spilleavhengighet fører ofte med seg slike feiltolkninger og et mer generelt feilaktig syn på virkeligheten. Mange nekter for at de er avhengige, andre tyr til overtro og magiske «lykkeamuletter» som bringer dem lykke.

Sosiale faktorer

En annen viktig faktor stammer fra eksterne kilder, som i sin tur tvinger frem problematisk atferd. Stress eller problemer i privat- eller arbeidslivet kan utløse oppførsel som fører til avhengighet, men dette er sjeldent den eneste grunnen bak slike tvangshandlinger. Ditt sosiologiske miljø kan dog fremtvinge usunne spillevaner. Spilleavhengighet og andre lidelser kan dessuten vokse under sosial isolasjon, bl.a. når du ikke kan forlate huset ditt.

Man har også funnet en mengde lenker mellom spilleavhengighet og depresjon, angst, ensomhet, livsforandrende begivenheter og manglende støtte fra venner. Avhengighet kan også gis videre i familien, der visse karaktertrekk stammer fra foreldre og går deretter til yngre familiemedlemmer.

Sammenhengende lidelser

Det finnes også flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for å utvikle spilleavhengighet. Folk som er avhengig av alkohol eller narkotika har vist en særegen sårbarhet overfor tvangsspilling. Flere psykiske lidelser har også blitt identifisert som risikofaktorer for spilleavhengighet, inkludert personlighetsforstyrrelser, depresjoner og angstlidelser.

Forstå at du har et problem

Det kan virke som at symptomene ved spilleavhengighet er innlysende, men ofte er det slik at selve spillerne og menneskene rundt dem ikke ser problemet. Grunnen til dette er at problemene rundt spilleavhengighet ofte rasjonaliseres av selve spilleren, derfor er det enklere å skjule problemet.

Hvis du merker at du har et spilleproblem, har du nådd den kritiske fasen. Oppsøk hjelp umiddelbart. Tidlig selvhjelp anbefales på det sterkeste, dersom du viser tydelige tegn til avhengighet.

  • Søk hjelp ved å betro deg til en nær venn, eller besøk lokale hjelpegrupper
  • Distraher deg selv med aktiviteter du liker – unngå isolasjon ved å være sosialt aktiv
  • Prøv deg på en virkelighetskontroll: forestill deg et liv uten pengespill og hva det innebærer

Hvordan slutter man å gamble?

Nå om dagen har spilleavhengige mange måter å oppsøke hjelp eller behandling. Samtidig finnes det ikke én tydelig, standardisert måte å helbrede lidelsen på – ulike mennesker trenger ulik hjelp.

Terapi

Psykoterapi virker å være den mest effektive måten for å behandle spilleavhengighet. Terapi har en relativt høy suksessrate innen forebygging av problematisk atferd. En grunn til at denne metoden hjelper veldig mange mennesker, er at spilleavhengighet ofte kommer i kombinasjon med andre psykologiske problemer. Altså vil psykologen eller terapeuten behandle både selve avhengigheten, samt andre tilknyttede helseproblemer.

Medisin

For øyeblikket finnes det ingen utpekte preparater som forebygger spilleavhengighet. Derimot har annen type medisin vist gode resultater i kampen mot spilletrang, samt mot adrenalinnivået som oppstår under pengespill. Blant annet er det snakk om antidepressive, medikamenter mot anfall og hjerteslag, samt medisin som brukes for andre typer avhengighet.

Gruppehjelp

En annen viktig ressurs for mennesker med spilleavhengighet, er såkalt gruppehjelp. Undersøkelser viser at spillere med denne lidelsen som har gått til psykolog i kombinasjon med gruppehjelp, kommer seg raskere ut av avhengigheten. Slik får man nemlig pratet med en profesjonell helsearbeider om sine utfordringer, og samtidig sammenlignet opplevelsen sin med andre mennesker i lignende situasjoner.

Hvor vanlig er spilleavhengighet?

Dessverre finnes det ingen grundig statistikk rundt spilleavhengighet i Norge, fordi staten tydeligvis prøver å feie problemet under teppet – bortsett fra tilfeller der de vil rakke ned på «ulovlige» aktører. Som nevnt tidligere i denne artikkelen, er det rundt 50.000 problematiske spillere her i landet, altså mennesker som enten er avhengige, eller befinner seg i faresonen. Hvis man tittet nærmere på problemet og sammenlignet utviklingen med andre land, ville det strakt kommet frem at en lokal lisensordning hadde ført til mer kontroll og dermed senket antallet spilleavhengige – noe myndighetene ikke vil ha noe av, siden dette ville satt en stopper for det utdaterte nasjonale monopolet.

Negative følger av pengespill

Mange negative følger av gambling er tydelige og kommer til syne umiddelbart, mens andre er vanskeligere å fange opp – nettopp derfor er det smart å notere seg de vanligste symptomene.

Økonomiske problemer

Hyppig spilling kan åpenbart føre til alvorlige økonomiske problemer. Tvangsspillere kan raskt opparbeide seg en meget stor gjeld, noe som i visse tilfeller fører til fattigdom, salg av eiendom eller total konkurs. Økonomiske problemer kan dessuten føre til problemer med loven, siden tvangsspillerne gjerne tyr til tyveri eller andre ulovlige aktiviteter for å finansiere avhengigheten sin.

Mentale problemer

En av de viktigste negative følgene av spilleavhengighet, er den mentale belastningen som legges på individet. Handlingene som tas i tilknytning til lidelsen kan føre til brudd i viktige forhold og sette karrieren i fare. Mange andre problemer kan knyttes opp til spilleavhengighet, og disse kan komme til syne både før og etter selve lidelsen. Tvangsspilling kan faktisk føre til depresjon eller selvmord.

Sosiale problemer

Spilleavhengigheten kan også påvirke menneskene i umiddelbar nærhet av den som opplever lidelsen. I henhold til tilgjengelig statistikk, vil familien til slike spillere oftere oppleve barnemishandling eller andre typer vold i hjemmet. Selv barn som ikke er direkte påvirket av foreldrenes spilleproblem, kan senere utvikle depresjon, misbruke stoffer eller vise andre problemer i atferden.

Hvordan hjelper man noen med spilleavhengighet?

Hvis du oppdager at en venn eller et familiemedlem viser tegn til spilleavhengighet, er det viktig å kontrollere sin egen oppførsel. Man må ikke være dømmende, eller prøve å true personen med problemer. Et av de viktigste stegene man kan ta, er å hamstre inn kunnskap om emnet. Det er avgjørende å ikke gi spilleren enda flere grunner til å spille videre!

  • Hva du kan gjøre
    – Hjelpe den spilleavhengige med å stoppe spillingen
    – Hjelpe den spilleavhengige med å oppsøke økonomiske råd
    – Hjelpe den spilleavhengige med å finne en kur
    – Søke hjelp fra profesjonelle før du prater med spilleren
  • Hva du ikke må gjøre
    – Betale gjelden til den spilleavhengige
    – Være negativ mot den spilleavhengige

Hjelpelinjen – det beste stedet for spilleavhengige i Norge

Det finnes flere forskjellige veldedige organisasjoner her i landet som gjerne vil gi deg råd innen spilleavhengighet, uansett om du vil hjelpe deg selv eller noen du kjenner. Hjelpelinjen har den desidert største erfaringen rundt emnet, og har flere gode retningslinjer og kontaktmetoder – blant annet et helt anonymt, gratis telefonnummer som du kan ringe døgnet rundt. Nylig fikk de også på plass et eget chatteprogram, dersom en uformell chatt med de profesjonelle medarbeiderne føles bedre for deg.

Sørg for å besøke Hjelpelinjens nettsted hvis du har spørsmål, og ta gjerne en prat med dem hvis du er usikker på hvordan man går frem når noen du kjenner viser tegn til spilleavhengighet!

Les mer om: Spilleavhengighet pengespill

Ronny Evensen photo

Ronny Evensen

Med over 10 års erfaring i casinoindustrien er dette den største eksperten på kontoret. En livsglad, intelligent ung mann som har jobbet for flere store pokerselskap og spillportaler....

Mer info om Ronny Evensen arrow